Enkelt
forklart!

Man trenger ikke en mastergrad i bryggerkunst for å nyte øl, men vi vil hevde at litt forhåndskunnskap øker gleden av ditt besøk på Havnelageret.

...

La oss sjenke litt av vår kunnskap

Å servere øl på riktig vis fordrer kunnskap og en dose erfaring. På Havnelageret tilpasser vi både temperatur, skjenkemåte og glass til nettopp det ølet du velger å smake på. God fornøyelse!

... Tulipanglass. Passer godt til: Barley Wine, Lambic
... Pintglass. Passer godt til: Mørk ale
... Pokalglass. Passer godt til: Lys Lager, Hveteøl…
... Ølstein. Egner seg egentlig ikke til øl synes vi.

«Verden trenger ikke moral, den trenger øl.»

Henry Miller (1891−1980)

Hovedøltyper

India Pale Ale (IPA)

India Pale Ale er en type øl med mye humle både i smak og aroma, og skal etter sigene ha fått dette for at ølet som ble sendt til India fra England på seilskuter, skulle ha smak igjen når de kom fram. Her strides selvsagt de lærde, men hva betyr el det. Denne typen øl er nok kanskje for de litt viderekommende eller en som virkelig har lyst til å prøve noe nytt. Ølet har en fin gyllen farge med et godt tykt skum. Rød, grålig til kobberaktig i fargen. Lett skum. Dufter godt av blomster og humle. Kraftig og fyldig i smaken, en anelse fruktig med mye humlebitterhet. Skarp og tørr.
Kilde: Ølportalen

Lys Lager

Det mest utbredte ølet i Norge. Undergjæret øl som bygger på tysk og tsjekkisk bryggetradisjon.
Kilde: Drikkeglede

Lys Ale

Øl laget av maltet bygg som gjennomgår en gjæringsprosess med spesielle gjærsorter faller under samlebetegnelsen «ale». Gjæret legger seg på toppen av ølet og vi får det som kalles overgjæret øl. Gjæringsmetoden gir ølet en søt, fruktig og fyldig smak.
Kilde: Drikkeglede

Kölsch

Et overgjæret øl, brygget med en andel hvetemalt, som lagres over tid ved lav temperatur. Lys gylden farge. Godt skum. Lett og elegant i smaken, nesten vinøs. Lett sødme og middels humlebitterhet. Lite fylde.
Kilde: Ølportalen

Saison

Navnet Saison betyr «sesongarbeidere» på Vallonsk (Belgia) og ølet var tilvirket for å sluke tørsten til sesongarbeidere. I tillegg ble matrestene ypperlig f fôr til husdyrene. Ølet brygges på ulike malttyper men kjennetegnes av friskhet og passer ofte godt sammen med mat.
Kilde: Drikkeglede

Mørk ale

Bryggemetoden er tilnærmet lik som Lys Ale, men ølet får sin farge og smak fra det ristede maltet. Fargen kan variere fra dyp amber til brun, og smaken kjennetegnes av karamell- og sjokoladesmak.
Kilde: Drikkeglede

Belgian strong ale

Betegnelsen brukes på både mørke og lyse varianter. De fleste Trappistølene er nettopp sterke belgiske ales.

Scotch ale

En mørk brun ale med karamell- og sjokoladesmak.

Hveteøl

I tillegg til byggmalt, inneholder hveteøl en andel hvetlemalt. Tyskland produserer i dag mest hveteøl og her kreves et hveteinnhold på minimum 50%. Hveteøl kjennetegnes av å være overgjæret og ikke filtrert, noe som gir en lysere farge enn bygg.
Kilde: Drikkeglede

Hefeweissbier

Brygget med minimum 50 prosent hvetemalt. Lys, gulaktig og uklar i fargen. Tett skumtopp. Et ufiltrert øl. Kraftig, fruktig nese preget av banan. Frisk og lettdrikkelig, syrlig sitrus og kornaktig smak. Litt krydret. Middels til god fylde.
Kilde: Ølportalen

Witbier

Brygget på store mengder umaltet hvete. Lys gul, nesten hvit i fargen med tett skumtopp. Uklar, ufiltrert. Dufter godt av pomeranskall og koriander. Tørr og sitrusaktig i smaken, myk og nesten vinøs. Liten til middels fylde.
Kilde: Ølportalen

Stout

Navnet betyr «sterk» på engelsk. Ølet brygges på samme måte som porter med brent malt eller bygg. Verdens mes kjente stout kommer trolig fra Irland.
Kilde: Drikkeglede

Bock

Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt, undergjæret øl. I de fleste land brukes betegnelsen «bock». Bokkøl er svært mektig og har gjerne en karakteristisk karamellsmak på grunn av malten, og egner seg utmerket som drikke til søt mat og desserter, som et alternativ til portvin.
Kilde: Drikkeglede

Doppelbock

Flere norske bryggerier brygger bokkøl med en alkoholstyrke på 6-7 %. I Tyskland brygges også et enda sterkere doppelbock.
Kilde: Drikkeglede

Lambic

Dette er en særegen øltype som brygges Belgia. Det som gjør dette ølet så spesielt er at det ikke tilsettes gjær, men i stedet avkjøles i åpne kjølingskar slik at villgjær fra lufta blandes inn i vørteren. Ølet gjærer dermed «av seg selv», og slikt øl kalles derfor ofte for spontangjæret øl. På grunn av denne metoden får ølet en svært særegen smak. Ølet er surt med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost.
Kilde: Ølportalen

Pils

Lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med lite skum. Liten til middels fylde.
Kilde: Ølportalen

ESB

Navnet står for «Extra Special Bitter». Et kraftig øl av type Bitter.

APA

Amerikansk Pale Ale er en variant av britisk pale ale, men tilsatt mer humle. APA passer godt til krydret mat.

Citrus ale

Som navnet tilsier finner du i denne alen en nyanse av sitrus. Ølet passer godt til modne oster og til meksikanske retter.

Mexican lager

Et frisk øl med hint av honning. Brygget med en andel mais.

Cream ale

Dette er en Amerikansk øltype, og somnavnet tilsier er fargen lys. Under forbudstiden i USA ble fortsatt produsert av Canadiske bryggere som forbedret prosessen.

Amber ale

Dette er en relativt ny betegnelse, hovedsakelig brukt i Australia, Frankrike og Nord Amerika. En liten mengde farget malt blir tilsatt en tradisjonell pale ale og man får et noe mørkere øl.

Bitter

I utgangspunktet er en «Bitter» en fellesbetegnelse på pale ale. Alkoholmengde kan variere fra så lite som 3% til hele 7%.

Porter

Dette er en kraftig og mørkt overgjæret øl. Navnet skal komme fra det engelske ordet for «bærere» som godt likte ølet. Siden det ble til i London har det spredd seg til hele verden. Etter en nedgang i popularitet har det i senere tid, takket være mikrobryggeri, blitt populært igjen.
Kilde: Drikkeglede

Lager

Lys i fargen – nærmest strågul – og kan ha en lett blomstrende duft eller en god aroma av humle.
Kilde: Ølportalen

Blonde

«Blonde» ale også kjent som «Golden Ale» har moderat bitterhet og maltpreg. Tørr, lett til medium fylde. Et populært alternativ til Amerikanske lagerøl.

Imperial stout

Også kjent som «Russian imperial stout» er et sterkt mørtk stout-øl brygget i London for eksport til det Russiske hoffet på 1700-tallet.

Milk stout

Mørk rødlig, svart i fargen. Tett kremaktig skum. En søtlig stout preget av maltsødme, karamell og sjokolade. Myk og kremaktig, med lav humlebitterhet. Også kalt sweet stout eller cream stout. God fylde.
Kilde: Ølportalen

Barley wine

Beskrivelsen ligger i navnet – «byggvin». Ølet er vinøst, mye alkoholdunst og smaker av rosiner, dadler og mye annet. Dette er en øltype man må ha trenging for å smake, men anbefales på det sterke å prøve. Gå for en Ægirs Tors Hammer når du har lyst å prøve denne typen øl.
Kilde: Ølportalen

Session IPA

Et IPA-øl med noe lavere alkoholprosent (3-5 pst) enn vanlig. Betegnelsen «session» stammer trolig fra England i en tid hvor arbeidere fikk tilmålte ølpauser på jobb.

Alkoholfritt

Alkoholfritt øl framstilles ved at gjæringsprosessen av avkortes betraktelig. På denne måten blir grunnlaget for ølsmaken skapt, mens alkoholen ikke får tid til å utvikle seg utover en maksgrense på 0,7 prosent.

Ta temperaturen på ølet

La ølet komme til sin rett med riktig serveringstemperatur.

0-0°C

Pils og lagerøl

0°C

Pale ale

0°C

IPA

0-0°C

Trappistøl

På nett med Havnelageret

Lyst til å lære mer om øl? Vi har samlet noen nyttige kilder til kunnskapstørste ølhunder.

...

Vær litt lur …

Kanskje har du med dette blitt litt klokere på øl. Husk å benytte din nye kunnskap mens det er ferskt i minne. Hva med en tur på Havnelageret? Velkommen skal du være, enten du kommer på sparket eller bestiller bord hos oss.